Jeg var elev ved Færder videregående avdeling Slottsfjellet under studieretningen studiespesialiserende formgivingsfag fra 2006 til 2009. Jeg hadde tidligere bakgrunn fra allmennfaglig linje som jeg valgte å ikke fullføre, og ideen om en mer kreativ skolehverdag virket tiltalende.
Mitt hovedmål ved å gå på Slottsfjellet var utelukkende å oppnå studiekompetansen. Etter å ha blitt fantastisk lei en rutinepreget teoretisk hverdag fra allmennfag som jeg ikke fant det minste stimulerende virket dette som en mer interessant retning på veien mot vitnemålet.
Noe av det mest positive jeg husker fra Slottsfjellet var det enorme mangfoldet, både i lærere og elever. Det gjelder selvfølgelig på godt og vondt; men skolen hadde ikke en tilsynelatende overordnet assimileringspolitikk av elevene slik den sosiale inkvisisjonen til tider viser seg i andre utdannelsesinstitusjoner. Tvert i mot, skolen oppfordret til kreativitet og egenart, noen ganger med litt oppgitt overbærenhet, andre ganger med glimt i øyet.
Det som jeg dog vil trekke frem som negativt, hovedsakelig ved de praktiske kunstfagene, var måten oppgavene skulle løses på. I altfor stor grad var alle elevene nødt til å bruke de samme teknikker i ekte norsk skoleånd om at ”alle skal innom alt”. De få gangene det var synlig at visse elever hadde større evner innen visse teknikker syntes jeg de heller burde få anledning til å perfeksjonere dette fremfor å romstere rundt med teknikker som ikke passet dem. Det pedagogiske poenget er jo selvfølgelig tydelig, men for utvikling av evner er dette systemet en svakhet.
Jeg fikk ikke direkte bruk for denne utdannelsen i mitt videre studium. For øyeblikket studerer jeg komparativ religion med fordypning religionshistorie til en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo. Da jeg studerte antikken og senantikkens religioner, inkludert templenes arkitektur, ble visse kunsthistorietemaer fra Slottsfjellet relevante. Da jeg tok emner innen vikingtid og middelalderstudier ble selvfølgelig også kirkekunst og lignende relevant. Kunsthistorien som en plattform gjorde det enklere for meg personlig å gjenkjenne og huske visse begreper, men den praktiske delen har ikke spilt noen rolle inn på studiene.
Det må allikevel sies at selv om utdannelsen min ved Færder ikke var direkte relevant for videre studium, var den heller ikke på noen måte en hindring. Det var karakterene jeg oppnådde som sørget for at jeg kom inn på mitt førstevalg ved høyere utdannelse, og det var omgivelsene og miljøet på skolen som sørget for at jeg kom meg gjennom hverdagen og fikk fullført studiekompetansen.
Selv om jeg ikke har bruk for de praktiske kunstfagene i studiet mitt, har jeg dog fått bruk for det i andre sammenhenger. Jeg holder meg kreativ med et par musikalske prosjekter, hvor det visuelle også spiller en viktig rolle, hvor lærdommen jeg har tatt med meg innen komposisjon, lys/skygge og annet kunstteoretisk har spilt en rolle. Kort fortalt har disse fagene hatt en større innvirkning på det private enn i akademisk sammenheng.
Selvportrett
leser mye klokk her... Lykke til!
SvarSlett